Energien på vei tilbake!

Ikke mye triathlon relatert å melde om fra den siste uken men energien er på vei tilbake!!! J Og for meg er det å være borte fra sofaen og å ha det gøy det viktigste..... 

Som nevnt i forrige innlegg så har ikke kroppen vært helt med den siste måneden, og en overbelastning/trening ble etterfulgt av kne problemer. Nå virker kne problemet å løse seg brukbart – MR scanningen viste væskedannelse pga irritasjon men ikke noe mer alvorlig. Konklusjonen til NIMI er at jeg kan starte opp igjen med forsiktig løping og derved skal Nice deltakelse være i boks så lenge jeg ikke blir for ivrig de få ukene som gjenstår J

Første del av den siste uken gikk med til jobbreise til Asia igjen ifm jobb. Etter å ha holdt innlegg på konferanser i både Singapore og Hong Kong, kom jeg hjem til Norge tidlig fredag morgen. I løpet av uken ble det litt trening i form av både svømming, løping og spinning sykkel, men langt mindre enn vanlig.

Vanligvis når jeg kommer hjem fra en annen verdensdel så er jeg sliten og lider av jet lag. Nå var jeg klar for å sette meg i bilen og kjøre til Romsdalen etter en kort stopp hjemme for å følge opp oppgaver tilhørende en småbarnsfar – et godt tegn på at kroppen virker bedre.

På vei opp mot Nyheitind i Romsdalen

Lørdag gikk jeg en lang randonne tur (7-8 timers marsj) sammen med Tommy og Hallgeir til Sjøvdøla og Nyheitind i Romsdalen – en tur med en utsikt få andre steder i verden kan matche. Søndag ble det hele toppet med en kortere tur (ca 4 timers marsj) til Blånebba som har utsikt både til Trollveggen, Romsdalshorn, Vengetind, Gjuratind og Åndalsnes.

På toppen av Blånebba med Romsdalshorn og Trollveggen i bakgrunnen

Denne uken er det på tide å prøve seg på mer normal trening.

Roter rundt i kjelleren.....

Den siste måneden har ikke vært så morsom……har det gøy med trening og naturopplevelsene som følger med men føler ikke jeg får noe fysisk igjen lenger: Kroppen vil ikke være med på harde økter så den treningen som gjennomføres blir stort sett rolig. Stagnasjon er vel det jeg føler i beste fall.

Jeg har møtt denne problemstillingen før – når trening og aktivitetsnivå totalt sett ift hvile blir for mye og man møter en overbelastning. Det eneste er at de to forrige gangene så holdt det å roe ned i 1-2 uker og så kjøre på igjen med toppform. Denne gangen føles det ikke som om noe hjelper. Jeg sliter etter 4 uker fortsatt med hvilepuls over det den burde være, møter lettere melkesyre under trening og føler meg sliten – i form av tungt å stå opp om morgenen, lett svimmel når jeg reiser meg fra sofaen o.l.

En feil kommer sjelden alene sies det….. Jeg har jevnt løpt ca 20 mil per måned det siste året men for en måned siden fikk jeg problemer med høyre kne under/etter halvmarathon i Sandefjord. Etter det har jeg vært hos NIMI, vært på MR scanning og de siste 2-3 ukene ikke løpt i det hele tatt. På mandag håper jeg å få tilbakemelding på hva problemet er slik at jeg får et bedre bilde på hva jeg kan gjøre og ikke i sommer. Foreløpig har jeg fått beskjed om å avlyse deltakelse på København marathon denne helgen……

Det ikke å vite, ikke kunne løpe, ikke føle fremgang og å være sliten, har tært på motivasjonen enkelte dager i det siste. Selv om selvtilliten har vært under prøve så vet jeg at jeg vil kunne fullføre mine mål i sommer på en respektabel måte. Men, litt kjipt at det stoppet opp nå som det nærmer seg sesong, når jeg hadde så bra driv gjennom vinteren. Jeg krysser fingre og håper grunnlaget ligger på lur og overskuddet hopper frem dersom jeg fortsetter å ta det litt rolig J Trøsten er at som utøver i kategorien "listefyll" så spiller ikke resultatet så stor rolle som det ville gjort på et høyere nivå.

Etter mye sykling i det siste så blir neste uke tid for svømming (som virkelig trengs) da jeg ifm jobb skal til Asia igjen, hvilket betyr hotellbassenger som lekeplass.

Topptur, nedtur og opptur

Den siste uken har vært variert med både toppturer, nedtur og opptur.

Mandag og tirsdag gikk til sykling; en intervall økt og en rolig langtur. Onsdag var jeg hos NIMI ifm høyre kne som den senere tid har vært smertefullt ved løping. Veldig fornøyd med lege Ellen Moen men dessverre var beskjeden at jeg må droppe deltakelse i København Marathon 20.mai. Det ble en kjip nedtur selv om jeg hadde forventet det. Hva som skjer videre vil jeg trolig få vite mer om i morgen etter MR undersøkelse, men trolig er det et kortvarig menisk problem da jeg oppsøkte lege før det utviklet seg. Ironman France skal være innen rekkevidde med mindre de oppdager noe verre enn det NIMI mener er problemet.

Etter jobb onsdag dro jeg til Turtagrø i Sogn & Fjordane. Hurrungane, som det heter, er det villeste fjellområde av Jotunheimen – et sted jeg liker både av den grunn og fordi min fars slekt kommer fra Luster, kommunen der Turtagrø ligger. Der ble det fire dager med toppturer på ski og deltakelse på toppturfestivalen ”High Camp”. Ikke trening i normal betydning kanskje men det ble en del høydemeter som ble klatret på ski daglig med puls rundt sone 1 så noe effekt bør det ha likevel. Det var uansett fire flotte dager!

Mens jeg var i Sogn annonserte Xtremeidfjord, arrangøren av Expedition Amundsen som jeg deltok på i vinter, et nytt arrangement. Når prosjektlederne Øyvind og Fredrik i Xtremeidfjord kommer med noe nytt så er det verdt å sjekke nærmere – det bruker på å være noe utenom det vanlige. Denne gangen er det Hardangervidda Marathon som dras i gang – et terrengmarathon med 1.300 hm stigning fra Simadalen ved Eidfjord, forbi Hardangerjøkulen og Vøringsfossen før det går 1.000 hm utfor ned Hjølmodalen. Til DN Aktiv uttalte Fredrik at ”Våre konkurranser er i utgangspunktet så halsbrekkende at fokuset på sluttid ikke blir viktig”.  Som tidligere; når det dukker opp noe som har med fjell og utfordring å gjøre, da må jeg bare være med og å nå være påmeldt dette ga en motivasjonsboost igjen. Arrangementet går 8.september, så kneet skal være klart igjen i god tid før dette. Det kan bli en spektakulær opplevelse!

Godt & Blandet

Etter hvile forrige uke var det godt å gi litt gass igjen denne uken. Men, blandede tanker om hva som skjer videre……

Det startet bra med en 5x8 min løpeintervall på mandag morgen. Jeg har en fast runde der 4 av dragene går i slak motbakke for det meste mens det første er litt brattere motbakke. Denne uken ble det ny personlig beste ift hvor langt jeg kom på runden. Forrige gang jeg gjorde det måtte jeg innrømme for meg selv etterpå at jeg hadde jukset og løpt hardere enn jeg skulle på de tre første dragene. Denne gangen holdt jeg veldig jevne drag og innenfor sone 3 som var målet med økten. En god opptur på starten av uken der J

Siden jeg har løpt mye i vinter og trenger mer fokus på sykkel nå, så ble resten av uken veldig fokusert på dette. Men, årsaken til sykkelfokus er også at det ene kneet har lugget litt den siste måneden, og ble noe verre etter Holmestrand Maraton. Tirsdag ble det derfor 2 timer rolig sykkel før jobb mens onsdag fulgte jeg opp med en 3x15 min intervall på sykkel opp Grefsenkollen bakkene.

Torsdag var det Bogstad Cup, et flott og uhøytidelig opplegg arrangert annenhver torsdag gjennom sommeren av Oslofjord Triatlon. Inntil vanntemperaturen er innenfor godkjent kjøres det duathlon. Med løp ved Bogstadvannet først, etterfulgt av sykkel inn Sørkedalen og tilbake, og en avsluttende løperunde ved Bogstad, ble det ca 1 time sammenhengende sone 3 denne kvelden. Helt suveren treningsøkt men det gikk ikke helt uproblematisk.

Startfeltet ved Bogstad Duathlon 26.april - meg som enkel mosjonist i gul jakke, mellom Norseman råskinnet Henrik Oftedal

og Allan Hovda som har gjort seg bemerket på Ironman distansen.

Det knurrende kneet ble vondere under løpingen og dagen etter hadde jeg problemer med å gå på det når jeg sto opp. Det løsnet fort igjen, nok til at jeg også den morgenen tok en rolig 2 timers tur på sykkelen. Lørdag var hviledag og kneet føltes bedre igjen. Søndag var det enda bedre så jeg bestemte meg for å prøve den planlagte langturen på sykkel, hvilket gikk veldig fint.

Den kommende uken blir spennende på mange måter. Mandag skal det kjøres sykkelintervall igjen (forutsatt at det går uten knesmerter) mens tirsdag som fridag fra jobb blir langtur på sykkel. Onsdag er det på tide å få til en svømmeøkt før jeg skal på NIMI for å få sett på kneet. Jeg har hatt Runners knee problemer et par ganger før men det føles annerledes denne gangen og siden jeg ikke ønsker å pådra meg noe kronisk eller invalidisere meg selv så er det vel greit å få fagfolk til å ta en vurdering denne gangen. Jeg håper worst case er redusert løpeaktivitet en periode men det er for så vidt ikke noen krise siden jeg trenger mest sykling og svømming den kommende måneden.

Resten av den kommende uken blir treningen det jeg får ut av toppturer på ski siden jeg skal være med på High Camp Turtagrø etter å ha vunnet festivalpass fra Hilleberg – gleder meg!

Treningsuken ble som følger;

Mandag:

5x8 min løpeintervall i slak motbakke

Tirsdag:

2 t rolig sykkel.

Onsdag:

3x15 min sykkelintervall opp Grefsenkollen bakkene

Torsdag:

Bogstad duathlon i tillegg til rolig sykling til og fra Bogstad

Fredag:

2 t rolig sykkel

Lørdag:

Hvile

Søndag:

4 t rolig langtur på sykkel

Totalt ble dette i underkant av 14 t trening i løpet av uken.

Penger å spare

Forrige uke skrev pressen at transportselskapet Ruter ifm Oslopakke 3 og Nasjonal Transportplan har foreslått rushtidsavgift på kollektivtrafikken i Oslo. I likhet med mange andre synes jeg selvfølgelig dette høres for dumt ut når målsettingen bør være at så mange som mulig bruker kollektivtransport, i stedet for bil. Men det finnes alternativ der man slipper å tenke på slike tåpelig forslag, som er enda mer miljøvennlig og som man kan spare mye penger på.

En sykkel som brukes til og fra jobb bør kunne ha en levetid på minst 3 år. Dersom man kjøper månedskort i 3 år så vil man i perioden ha et utlegg på mellom 22-54,000 kr med dagens billettpriser, avhengig av hvilken sone man bor innenfor. Siden en jobbsykkel av hensyn til tyveri neppe bør koste mer enn 5-10,000 kr, så er det med andre store penger å spare på å sykle til jobben. Det forutsetter selvfølgelig en viss garderobemulighet og at distansen mellom jobb og hjem er innenfor rimelighetens grenser, men på toppen av det å spare inn penger til andre ting, så får man den fysiske aktiviteten på kjøpet. Og ikke nok med det – ved å bruke tiden til og fra jobb på trening så frigjør man også mer tid til familie og andre gjøremål.

Siden ”Sykle til jobben” aksjonen starter onsdag denne uken og går frem til 15.juni så passer det bra å komme i gang nå – premien er ikke bare bedre fysisk form, men også romsligere økonomi J

For en start på dagen!

Opptur på morgenen i dag etter nedtur forrige helg og hvile gjennom det meste av forrige uke. En rolig test på hvordan kroppen fungerte i går konkluderte med at jeg skulle prøve en hardøkt igjen i dag.

Kl 05:30 var oppvarmingen i gang og kl 06:00 dro jeg til på første 8 minutters løpeintervall av fem totalt. Kunne holde fin fart med puls rundt 170-173 på første draget, to minutter rolig jogg før neste drag gikk like bra. Etter fem drag kunne jeg konstatere at jeg hadde kommet lenger enn noen gang tidligere i intervall løypa, uten å falle for fristelsen å dra meg over til sone 4 for å komme lengst mulig samtidig som splitt tidene viste at jeg hadde løpt like fort på de tre første dragene og litt fortere på de to siste.

Det stemmer altså det som sies om at noen ganger må man hvile seg i form - noe jeg kanskje tok vel bokstavelig en periode av livet mitt.....J

Rastløshet & Analyse

Etter forrige ukes lille smell der kroppen sa i fra at nå var det nok trening, har den siste uken vært med redusert aktivitetsnivå. Å ha treningsfri på mandag gjorde bare godt da muskulaturen trengte hvile etter Holmestrand Marathon. Men, å ha treningsfri tirsdag også skapte rastløshet.

I tillegg til symptomer på overbelastning som høy puls og at jeg var lettere irritabel ift normalen som jeg nevnte forrige uke, meldte det seg dårlig nattesøvn natt til mandag og tirsdag. Et siste symptom var kanskje rastløsheten etter kun en dags hvile……Årsaken er lett å finne i bakspeilet. Påkjenning fra bortgang av tre nærstående i vinter og så mye som 100 treningstimer fra 1.mars til midtveis i april er vel trolig sammen med familie/jobb tidsklemma medvirkende til at det stoppet opp litt……

For å dempe rastløsheten tenkte jeg at å lese litt treningslitteratur kunne være på sin plass. Det var smart. En av de første artiklene jeg leste var Olympiatoppens analyse av Ivar Formo’s trening under hans storhetstid. Nå skal jeg verken påberope meg å ha mål om å gjenta noe Formo klarte eller å ha hans fart, men det interessante var noe jeg både denne uken og i lignende situasjon i fjor kjenner igjen bl.a ift søvnmangel; ”Selv om Ivar periodevis lå helt på kanten av hva han tålte av trening, unngikk han lengre sykdomsavbrekk. Oddmund (trener) forteller at Ivar slet mye med søvnmangel, spesielt når han var sliten. Etter hvert lærte de seg å bruke blant annet dette aktivt til å justere treningen da han var i ferd med å ”bikke over”. I konkurranseperioden ble treningen justert i større grad etter form og følelse enn i forberedelsesperioden. Et eksempel på dette var under akklimatiseringssamling før OL i Seefeld. Ivar fikk ikke sove om natta. Han droppet derfor trening noen dager og satt seg heller på en stein i sola og hvilte før han gikk inn og sov midt på dagen. Én uke etter vant han gull på 50 km”.

Å lese dette dempet rastløsheten. Som nevnt forrige uke – når jeg roet ned etter en lignende opplevelse i fjor sommer, så fikk jeg en enorm formøkning et par uker senere og med det i tankene ble det lettere å godta at dette ville bli en sløv treningsuke.

Onsdag var det tid for å være litt i aktivitet igjen. Klatring er god basis styrketrening og moro så når muligheten bød seg til å bli med Simen som jeg møtte på et klatrekurs i fjor sommer, så ble det tur til Klatreverket på Torshov.

Torsdag tok jeg en rolig løpetur for å kjenne på om pulsen hadde begynt å normalisere seg. Kropp og puls kjentes mye bedre men fortsatt ikke topp så jeg konkluderte med at fredag og lørdag også skulle brukes til hvile.

I morgen blir det å ta en ny sjekk på hvordan formen føles og jeg har tenkt meg på 3atlet.no’s arrangement”Skiftesonen Live” på Litteraturhuset for litt faglig påfyll. Forhåpentligvis kan jeg gi gass igjen neste uke.

Etter planen jeg har skal de to neste ukene være harde før jeg gradvis reduserer intensiteten de siste to før København Maraton. Dersom kroppen vil være med på det, så blir det deltakelse i både Sognsvann Rundt Medsols og Oslofjord Triatlon’s treningsduathlon på Bogstad i løpet av uken som kommer.